Jeg skriver litt mer om dette på den andre bloggen min "Hjem og familie"
Kilde |
Jeg synes dette er en talende historie om emnet:
Den kloke gamle professoren ville lære sine studenter om hvordan et godt liv skulle fylles. På et lite bord foran seg hadde han to store glasskrukker som skulle illustrere livene deres. Ved siden av glasskrukkene var det fire beholdere. I den første lå det store steiner, i den andre grus, i den tredje var det sand og den fjerde beholderen inneholdt vann. «Hvordan fyller dere opp glasskrukkene deres?», spurte han forsamlingen. Mange fyller opp livene sine med uvesentlige småting sa han mens han fylte den ene krukken omtrent halvveis med sand. «Deretter fyller de tiden med ting som haster, men som ikke er spesielt viktige» bemerket han mens han fylte opp resten av krukken med grus. Glasskrukken var nå helt full, og når han helte vann på toppen rant det ut over siden. «De store steinene representerer det som er virkelig viktig for deg, men nå som krukken er fylt opp med sand og grus er det ikke plass, er det vel?».
Professoren tok nå frem den andre rene glasskrukken. Først la han alle de store steinene i glasskrukken. Alle fikk plass, og det så ikke ut som om det var rom til mer. Men, når han tømte ut beholderen med grus la den seg fint mellom de store steinene. Selv om krukken virket tettpakket ble det også plass til sanden. Tilslutt tettet vannet innholdet sammen.
Professoren henvendte seg til forsamlingen og spurte “Hva er poenget mitt?”. Noen sa “Om du virkelig jobber hardt så kan du fylle enda mer inn i livet ditt?”. “Nei”, sa han, “det er ikke poenget, poenget er dette: om du ikke legger de store steinene på plass først, vil du aldri få plass til dem”. (Kilde)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar