Fant denne artikkelen hos Sunt Hjem. Ei jente på 23 forteller om behandligstilbudet hun var på i forbindelse med spiseforstyrrelser. All mat var lov, sunn eller ikke sunn. Så hun spiste kake i flere uker, og fikk klapp på skulderen av personalet for at hun la på seg. Og - jeg kan skjønne LITT hvordan de tenker - regner med de tenker at målet helliger middelet? Kanskje det er litt som når foreldre får syke barn? Er 2-åringen min syk, og det eneste han vil spise er pannekaker med sukker på, så får han faktisk pannekaker med sukker på. Så får han i hvert fall i seg NOE.
Jenta på 23 begynte på lavkarbo etter at behandlingen var ferdig - og alle smerter og symptomer forsvant. Og kroppen begynte å fungere normalt når den endelig fikk ordentlig mat, ikke bare brød og kaker.
Et annet poeng i artikkelen er maten man får på sykehus. Loff med brunost er nok ikke den beste måten å komme i form igjen på etter at man har vært syk eller vært gjennom en operasjon....
8 kommentarer:
Tom energi er virkelig dårlig drivstoff på en kropp uten energi... :S
sykehusmat er en SKAM. folk blir jo underenærte fordi kokkene skal lage posemat. huff!
Legene må no komme etter å skjønne at vi er det vi spiser...
Er rimelig enig med det ja, er kanskje ikke det beste alternativet.
Det må jo være mat med næring for å komme seg. Sukker er ikke et bra alternativ nei og sykehusmat er helt forferdelig. Opererte ryggen i fjor og var konstant sultet av alt dette fine brødet...
Du vet vanskelig å forandre en gammel vane...vi alle må gjennom en prosess før vi klarer det eller? men helt enig i alt du skriver...
Ja Heidi - helt enig! Inngrodde vaner er vanskelige å vende!! De sier man må gjøre en ting hver dag i 3 uker for å endre en vane... :)
Kjære vene! Her er det nok lett for at en går fra en spiseforstyrrelse til en annen, og det er jo ikke bra det heller? På et slikt behandlingsopphold burde de jo lære nye, GODE vaner, som gir dem et mer normalt forhold til mat, ikke nye vaner som er like ille som de som de har fra før. Det er vel ikke noe bedre å spise seg ihjel på dårlig mat, enn å sulte seg ihjel. Huff.
Legg inn en kommentar